De siste årene har tv-serien Mad Men gitt oss et innblikk i reklamebransjen i New York på 50-60 tallet. Fantes det noe lignende i Norge?

Å jada, Norge var ikke foruten sine reklame moguler de heller. Selv om Norge ikke har en egen gate, slik som de har i Mad Men, så hadde vi store talenter som Børre Werner, Leif Strøm og Johan Gulbranson som sto for den kreative revolusjonen i Reklame-Norge.

Johan Gulbranson fortalte til NRK i 2012 at det ble en del drikking også her i Norge, men det foregikk som regel utenfor kontorene.

– Håndtverkeren, Theatercafeen, Lorry, Bagatelle, Tre Kokker og Felix. Det var her vi møttes. Det ble ikke så veldig produktivt, så vi tok igjen jobbingen utover kvelden. Og så møttes vi på de samme restaurantene etter arbeidstid,

sier Gulbransen til NRK.

Ifølge Gulbranson så fanger Mad Men stemningen fra reklamebransjen på den tiden selv om det var i noe mindre skala.

Manglende mangfold?

Før i tiden var det manglende mangfold i reklamebransjen, men da gikk det mest på kjønn. Kvinner var objekter og ble brukt som det, selv om det fantes noen få som hadde bein i nesa som Peggy Olson i Mad Men.

I dag er reklamebransjen full av Peggy Olson, men det er verre med Amir og Muhammed skal man tro Utrop.no. I en artikkel i november 2013 viser de til en undersøkelse basert på 70 reklamefilmer på TV2 som viste at det bare var 3 reklamefilmer som hadde et ikke-hvitt ansikt. Dette vil i praksis si at i løpet av 25 minutter med reklamer ville bare 25 sekund være med en ikke-hvitt ansikt.

Reklame eller PR?

Det er nok litt forvirring hos Ola Nordmann med tanke på hva som er hva av Reklame byrå og PR. Et reklamebyrå leverer tjenester og produkter innen markedskommunikasjon og reklame. Kundene deres er virksomheter som er ute etter å påvirke bestemte målgrupper til å bruke penger hos dem. Denne påvirkningen kan gjøres gjennom audiovisuell, verbal og visuell kommunikasjon som er laget spesifikt for en målgruppe. I reklamebyrå kan du finne markedsøkonomer, tekstforfattere, AD-er og grafiske designere.

PR står for Public Relations og i Norge heter dette informasjon og samfunnskontakt. Det dreier seg om organisasjoners planlagte og langsiktige kommunikasjon med sine omgivelser. Her snakkes det ofte om fire forskjellige modeller; Propagandamodellen, informasjonsmodellen, to-veis asymmetrisk modell og toveis-symmetrisk modell.

I propagandamodellen er det ikke sannheten i budskapet som er viktig og denne formen preges av enveiskommunikasjon. Brukes sjelden av profesjonelle PR-folk ettersom vitenskapelig forskning viser at mer balansert informasjon har bedre virkning. Men denne modellen har også en del likheter med reklame og markedsføring, ettersom det er enveis kommunikasjon. Det samme gjelder også for informasjonsmodellen. Begge disse to bygger på en gammeldags tanke som går ut fra at mottager tar imot informasjon uten å stille spørsmål ved den.

De to siste formene går stort sett på at kommunikasjonen er en dialog, med varierte muligheter for mottager til å komme med respons på budskapet. To-veis symmetrisk sies å være den mest effektive ettersom både sender og mottager formidler og justerer budskap sammen.